Ledelse og foreldreskap

Her forleden kom jeg over en interessant artikkel som tok for seg 6 tegn på at du har blitt oppdratt av emosjonelt modne foreldre. Som småbarnsfar selv var det åpenbart interessant å lese artikkelen; Det ble som en sjekkliste over mitt eget foreldreskap og min emosjonelle modenhet som far.

Etter å ha latt artikkelen synke inn, slo det meg plutselig: Disse tegnene på emosjonelt modne foreldre er kanskje mulig å overføre til et ledelsesperspektiv?

For hva er det egentlig som kjennetegner gode ledere? I følge litteraturen på feltet (og den er ikke akkurat liten), er det visse egenskaper, personlighetstrekk og evner som synes å gå igjen hos mennesker som regnes som gode ledere. Så spørs det da – om god ledelse og godt foreldreskap er to sider av samme sak? Tegnene som ble nevnt i artikkelen jeg leste var i alle fall som følger:

1. Foreldre som evner å fokusere på alternative løsninger og som aksepterer utfallet i situasjoner hvor ting ikke går som planlagt eller ønsket, uten å ha emosjonelle utbrudd, bidrar til at du som voksen har større tro på egen løsningsevne i møte med motstand.
2. Foreldre som evner å lytte og vise empati med et barn som opplever en krevende eller stressende situasjon, bidrar til å styrke din emosjonelle intelligens som voksen – noe som setter deg i stand til å føle empati og dele emosjonelle opplevelser hos andre mennesker.
3. Dersom foreldrene dine begrenset hvilke tema og utfordringer de snakket med deg om, vil det være delaktig i å gi deg egne grenser på hva du deler med andre i voksen alder, og dermed styrke evnen til å bygge tillit gjennom emosjonell intimitet framfor å overdele med andre rundt deg.
4. Om du har foreldre som hadde tillit til at du kunne finne din egen vei, som oppfordret til uavhengighet og tillot deg å gjøre feil, kan det ha bidratt til at du som voksen evner å håndtere kritikk og å gjøre feil uten at det lammer deg.
5. Foreldre som lekte, tullet og fant humor i hverdagslige ting, kan ha bidratt til at du som voksen evner å se ting fra et makroperspektiv, og derigjennom unngå å gå inn i en krise eller en bekymringsspiral.

Det er jo mange av disse punktene som høres ut som hva en god leder faktisk gjør? Punktene handler blant annet om god, ærlig og tydelig kommunikasjon, forventningsavklaring, tillit til å løse oppgaver – og ikke minst tillit til å få lov å gjøre feil. Videre beskrives det egenskaper som å være løsningsorientert i møte med uventede utfordringer, det å løfte blikket og se på helheten i en situasjon, og å vise empati for menneskene rundt deg.

Hvis vi nå tar en tur inn i litteraturen, så finner vi at gode ledere ofte kjennetegnes av emosjonell stabilitet, en viss grad av omsorg og interesse for dem rundt seg, høy grad av planmessighet – altså evnen til å legge strategier, planer, mål og å jobbe systematisk for å nå disse – samt evne til å håndtere endringer og stress på en god måte.

Altså; foreldre som gjennom samspill lærer barn å håndtere uforutsigbarhet, som viser empati, som oppfordrer til uavhengighet og gir tillit, og som finner humor i hverdagslige utfordringer bidrar til å skape robuste barn. Ledere som kommuniserer åpent og ærlig, som er løsningsorientert i møte med utfordringer, som viser empati for dem rundt seg og som gir tillit til å løse oppgaver og å feile vurderes som bedre enn ledere som ikke gjør det samme. Kanskje er vi bare rett og slett å anse som arbeidende barn, som behøver emosjonelt robuste voksenledere for at vi skal prestere best mulig på jobb?

Det blir kanskje litt søkt å skulle overføre råd om konstruktiv og personbyggende barneoppdragelse til hvordan utøve god ledelse. Ingen vil vel i fullt alvor hevde at det å lede noen er synonymt med å skulle oppdra barn. Men, kanskje er det noen likheter der likevel? For å dra sammenligningen et lite knepp lengre, kan vi trekke assosiasjoner til barnehagetilvenning og onboarding av nyansatte.

Trondheim kommune har de siste årene gjennomført et tilvenningsprosjekt hvor foreldre er aktivt tilstede i barnets barnehage over tid før oppstart, og daglig de første ukene etter oppstart. Sammenlignet med tradisjonell tilvenning, viser funnene fra dette forskningsprosjektet at barna som hadde lengre og mer systematisk tilvenning med foreldrene tilstede var tryggere, mer komfortable, bedre kjent og mer selvstendig enn barn med tradisjonell tilvenning. Hva kan dette fortelle oss om ledelse, onboarding og å forberede ansatte på endring og nye rammer i tilværelsen? Jo – litt banalt sagt kan vi si at ledere som er tilstede, tilgjengelig og som bruker tid på å støtte den ansatte i å bygge nye relasjoner, forstå kultur og indre koder, kan oppleve å få ansatte som raskere er selvstendige, trygge og komfortable i organisasjonen.

Kanskje er det noe i det likevel? Ledelse og barneoppdragelse, tilvenning og onboarding. Ikke to sider av samme sak, nødvendigvis. Men overlapper egenskapene, verktøyene og løsningene som må til for å skape trygge, selvstendige, stabile og velfungerende ansatte og barn? Ja – det tror jeg de gjør.